sofiekb - Jente, 19 år, bor i Oslo. For tiden studerer jeg ved Westerdals Oslo Act! På fritiden bruker jeg mye tid med venner, familie og kjæreste. Jeg er opptatt av klær og utseende, stiller ofte spørsmål som "hvorfor ikke" og "hva er galt med det"
Forside Add meg Om meg Kontakt

Dette er så rart

Dette er noe jeg tenker så mye på. Det er nesten så det irriterer meg litt, haha. Jeg tar trikken til skolen hver dag, selvom jeg egentlig kunne gått.. jeg er lat og hater å gå. Hver eneste gang jeg går på og ser opp leter jeg etter et smilende ansikt. Det gjør jeg faktisk hver eneste dag. Sånt syns jeg er så viktig. Smile til andre. Ikke sånn meegga stort glis, men bare sånn lite hyggelig ett. Vet ikke med dere, men jeg blir så glad hvis noen klarer å se opp og tar på seg et lite smil. Føler meg så mye mer velkommen, haha. Det som er trist er at det nesten aldri er noen som ser opp og smiler tilbake. Det er akkurat som at folk er redd for å se andre mennesker inn i øynene. At det er tabu. Det er ikke hyggelig å sette seg ved siden av ett menneske som grynter og vrir seg vekk når du setter deg ved siden av. Skjønner ikke hvorfor folk er så redd for å smile til hverandre. Er det sånn at hvis man ikke kjenner hverandre, så kan man heller ikke smile? Bare et miiiini smil, er det eneste jeg ber om. Husker sååå godt jeg sto bakerst på trikken, (rakk den akkurat så hoppet bokstavlig på trikken) og det satt to damer på sete foran meg. Ved siden av sto det en annen dame, litt eldre, som holdt seg fast i et av setene. Damen som satt reiste seg opp, spurte ikke, men insisterte på at hun skulle få sitte istedenfor hun selv. Damen, som hadde stått, takket såå mye. Hun ble sittende ved siden av den siste damen (haha mye damer), og hun begynte plutselig å skravle om alt og ingenting. Det hørtes ut som de hadde kjent hverandre lenge. Det var såååå sykt hyggelig å høre på. Ble stående å smile og høre på hva de snakket om. Tenk å bare starte en samtale med den ved siden av deg. Lurer på hvordan det hadde blitt hvis jeg skulle spurt om dagen til en ved siden av meg på trikken engang. Det hadde blitt et stort sjokk for alle tror jeg. Det er frekt det, føler jeg. Skulle ønske jeg levde i en amerikansk film der alle er hyggelige og snakker med hverandre på bussene og T-banene. 

Det var en gang jeg og fetteren min måtte på sykehuset for å hjelpe en kompis av han som hadde fått strøm i kroppen på jobb. Vi måtte sitte å vente litt før vi kunne komme inn for å hilse på. Det var 4 seter der vi skulle sette oss. En mann satt allerede på et av setene. 1-2-3-4 seter, han satt på nr 3 og jeg og fetteren min skulle sette oss på 1 og 2. Da reiste han seg opp og flyttet seg til sete 4, så 3 ble en mellomromsstol. Jeg husker jeg hadde såå lyst til å si ifra at jeg ikke er redd for mennesker, men lot det være :-)) Ahhh, ble litt irritert jeg. Det virket som han skulle prøve å være hyggelig og la ett sete bli imellom oss.

Hvorfor er vi så redd nærkontakt med fremmede?!! 

Jeg er også helt sykt rar av meg. Tenker ofte igjennom scenarier i hodet mitt, så her er en jeg skrev ned i dagboken min, haha:

Jeg smilte en gang til en ung dame. Det så ut som vi kjente hverandre, for hun spurte nemlig om vi gjorde det. Jeg svarte bare enkelt nei, med en lite smil om munnen. "Åja, du smilte bare så hyggelig, jeg trodde vi kjente hverandre", smålo damen. Da svarte jeg "Ja, er ikke det hyggelig da? Å bli smilt til? Et hyggelig smil kan gjøre en stor forskjell. Et smilende ansikt er smittende og kan gjøre en dårlig dag litt bedre! Eller en bra dag enda bedre!

Processed with VSCO with f2 preset

Et litt langt innlegg om smiling. Men hallo, det er jo viktig, hehe <3 

:**

 

  • Velkommen til meg

    Heihei!

     

    Grunnen til at jeg ville starte å blogge er rett og slett fordi jeg har mye jeg vil snakke om. Jeg har mange tanker, og jeg lurer hele tiden på hvorfor ting er som de er. Ikke misforstå helt, jeg lurer ikke på veldig avanserte ting. Heller litt hvorfor mennesker ikke ser hverandre inn i øynene og sier hei på trikken. Akkurat det vil jeg lage et eget innlegg om senere. Jeg skriver egentlig dagbok hver dag, og har tenkt til å fortsette med det, men nå vil jeg starte å publisere det også! Jeg har egentlig er ganske "kjedelig" liv. Det er ikke så mye spennende som skjer, men jeg tror dere fortsatt vil like min blogg. Vet egentlig ikke om jeg syns dette er litt kleint.

     

    Uansett, på fritiden studerer jeg og jeg er helt obsessed med å ta bilder (spesielt hvis det er meg på bilde, heheh). Jeg shopper (for) mye, og elsker å bruke penger på meg selv, haha. Det er ikke såå ille.. men jeg bruker mye penger på ting som klær, sminke og interiør. 

     

    Jeg er opprinnelig fra et lite sted kalt Tofte som ligger i Hurum. Google it:) Der bodde jeg med pappa, mamma, lillesøster og hund. Ca ett kvarter unna bor kjæresten min og 20 min ish bor alle vennene mine. Vet egentlig ikke om det er så spennende å vite flere ting om meg, haha. Ikke det at jeg noen gang tror jeg tør å si til noen at jeg har blogg, haha. 

    På skolen jeg studerer ved nå driver vi å holder på med eksamen. Har allerede hatt 2 stk! Krysser fingrene for at det har gått bra. Nå skal vi lage film og er delt opp i grupper på tvers av klassene på kommunikasjonslinja. Tema på filmen skal være "Love hurts" så det blir spennende å se hvordan denne filmen blir. Det kleineste er at vi må vise de frem.. Men på Westerdals er det ikke noe som heter kleint, så det er jo veldig greit! 

    I morgen skal jeg møte opp 09.00 for å lære litt om kortfilm. Lookin forward to it:-))

    Bildedryss av meeejj, siden jeg elser meg selv;))

    Processed with VSCO with a5 preset

    Processed with VSCO with f2 preset

    Processed with VSCOcam with f2 preset

    Processed with VSCOcam with b5 preset

    Processed with VSCO with b1 preset

    Byebye:*
     




  • hits